Kategorier
Helse 2.0

Fokus på netthelsetjenester i sykehustalen

Helseminister Bent Høie hadde fokus på blant annet nettassistert behandling av psykiske lidelser i sykehustalen.

Kategorier
Podkast

Podkast: – For mye snakk, og for lite bilder i psykisk helse

Snakker vi for mye om psykisk helse, og gjør for lite? Det mener i allefall den erfarne legen Torkil Færø som nå lanserer kamerakuren – 10 bilder om dagen mot angst og depresjon.

Kategorier
Helse 2.0

Gi noen en helt spesiell gave i dag! Gi dem litt tid, sier helseministeren

Det kan gå litt travelt for noen og enhver. Litt tid, kan gjøre samfunnet vårt litt varmere mener helseministeren på verdensdagen for psykisk helse.

Å bli sett og hørt er viktig for alle mennesker, og ministeren mener vi bør ta oss tid til å se opp fra telefonen, og bort fra prestasjonene.

Her er helseminister Bent Høies appell til det norske folk på verdensdagen for psykisk helse.

– Kjære alle sammen!
Noen av oss føler at vi har for liten tid.
Vi står opp tidlig og legger oss sent for å utnytte mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser med prestasjonene og telefonene.
Vi sluker maten og salaten.
Vi løper på butikken og vi løper etter trikken.
Noen av oss føler at vi har for mye tid.
Vi står opp sent og legger oss tidlig for å bruke opp mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser ikke med verken prestasjoner eller telefoner.
Vi bruker lang tid på maten og salaten.
Vi går sakte til butikken og tar alltid neste trikken.
I dag er det verdensdagen for psykisk helse.
Årets tema er å gi hverandre tid.
Tid er en helt spesiell gave.
Du kan ikke gjemme den bakerst i skapet og gi den til skolens loppemarked neste vår.
Du kan ikke bytte den i drillen du drømmer om eller genseren du ønsker deg.
Du kan ikke pakke den inn og gi den til naboen som fyller femti neste uke.
Når noen gir deg tid – må du gi tid tilbake.
Der og da.
Her og nå.
Du må se opp fra telefonen og glemme prestasjonen.
Du må hilse over salaten og slå av en prat over maten.
Du må smile på butikken og stoppe opp på vei til trikken.
Når vi gir hverandre tid – gir vi hverandre oppmerksomhet. Vi ser og hører hverandre.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gjør dagene lysere og lettere.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gir bedre helse og bedre trivsel.
Så kjære venner.
Gi noen en helt spesiell gave i dag!
Gi dem litt tid.
Det har du tid til.

Bent Høie
Kategorier
Magasin

Derfor hilser ikke legen på deg

Har du latt deg irritere over at legen ikke hilser på deg når hun møter deg på butikken? Det du kanskje ikke visste er at i noen tilfeller er det straffbart for helsepersonell å hilse.

Når legen møter deg på gaten eller butikken, så vil derfor oftest legen late som hun ikke kjenner deg. Kanskje legger du merke til at hun har sett deg, og likevel går hun bare videre med pokerfjes. Mange feiltolker det som arroganse, men det er lange tradisjoner for å først hilse kontakt dersom pasienten tilkjennegir seg. Reglene gjelder ikke bare leger, men alle typer helsepersonell.

Leger og annet helsepersonell forsøker i det lengste å verne om hvem som er pasienter, og deres helseopplysninger. Så dersom hun ikke hilser på deg, så er det sannsynligvis av respekt for deg. Men dersom pasienten hilser først, så hilser man tilbake.

Taushetsplikten er nesten like gammel som legekunsten selv. Allerede i den hippokratiske ed skrevet flere hundre år før Kristus omtales en liknende plikt:

 «Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.»

Hvorfor taushetsplikt

Formålet er at alle skal kunne gå til helsepersonell uten å være redd for at hjelperrelasjonen avsløres for andre. Det er både selve kontakten, og selvsagt innholdet i den som er lovbeskyttet. Bakgrunnen for taushetsplikt kan man lese mer om blant annet i Odelstingsproposisjon nr. 13 (1998–1999):

«Formålet med taushetspliktbestemmelsene er å verne pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger.»

Etisk råds vurdering

Det har vært noen klagesaker til behandling etter at pasienter har følt at helsemessige forhold har blitt avslørt etter at legen har hilst. Etter en klagesak til Legeforeningens etiske råd kom følgende konklusjon:

Etter rådets mening bør leger utvise stor varsomhet og sensitivitet i møte med tidligere og nåværende pasienter og respektere deres grenser og integritet. Det er etter rådets mening en god regel å la pasientens initiativ styre eventuell kontakt – det er pasienten som må velge å hilse ved tilfeldige møter, innlede til samtale eller etablere kontakt på annen måte.

Kategorier
Helse 2.0

Kan smarte dingser gi bedre beslutninger?

Det er fristende å stjele eiendomsmeglernes uttrykksform om beliggenhet, og bruke den til å beskrive hva som er sentralt i medisinen. For hva handler egentlig medisinen om?

Svaret kan fort bli beslutninger, beslutninger, beslutninger.

Data for beslutninger

Både pasienter og behandlere bruker data som beslutningsgrunnlag. Det mest opplagte eksempelet er selvsagt diabetespasientens egenmålinger, som danner grunnlag for insulindosering. Mange pasienter og klinikere brukere også disse registreringene sammen for å lage enda bedre behandlingsplaner.

Mobiltelefonen registrerer bevegelsene våre, og den måler skrittene vi tar. På hånden har vi smartklokke med pulsmåler og 2-avlednings EKG. Implanterbare sensorer måler kontinuerlig blodsukker og hormoner. Sensorene måler kjente markører, men også markører vi aldri før har brukt som grunnlag for beslutninger.

Man er jo oftest ikke hos legen

De fleste pasienter bruker mer enn 99,9 prosent av tiden sin utenfor legekontoret. Heldigvis. Seks års medisinstudier har lært oss hvordan vi best mulig skal bruke tiden de er på legekontoret. En presis sykehistorie, supplert med undersøkelser. Undersøkelsen er et øyeblikksbilde på pasientens tilstand.

Men kanskje har faget noe å gå på når det gjelder å nyttiggjøre seg data fra pasientens vanlige liv, og ikke bare øyeblikksbilder fra det kvarteret pasienten er på kontoret? Kroppen lever sitt eget liv, og det er ikke alltid vi fanger det interessante akkurat i det øyeblikket vi tar målingen på kontoret.

Gamle sykdommer kommer garantert til å få nye målinger. Og gamle målinger kommer til å gjøres på nye steder. Pasientene kommer til å ta med seg dataene til legen, og jeg håper vi kan hjelpe dem med å tolke dataene. Pasienten med depresjon har kanskje glede av å se kurvene for skrittlengde og depresjonssymptomer gå motsatt vei. Kols-pasienten har kanskje glede av å se skrittlengde- og saturasjonskurvene gå samme vei. Ikke vet jeg.

Den nye råoljen?

Helsedata er den nye oljen, sies det. Hvis det er sant, er det mer som råolje. I seg selv er råoljen unyttig, men den kan foredles til langt mer nyttige produkter. På samme måte må vi finne prosesser som gjør at vi kan raffinere de enorme datamengdene fra pasientenes smarte dingser, og få ut noe som er klinisk nyttig.

På noen områder har vi god erfaring; et slags raffinert produkt. For eksempel gjelder det diabetes. Men på andre områder har vi en lang vei å gå. Tør vi å la alle disse dataene ligge?

Vår verden er ennå avhengig av olje. En bærekraftig verden krever at vi bruker passe mye. På samme måte tror jeg at et bærekraftig helsevesen krever raffinering av data. Og at vi bruker passe mye.

Innlegget er tidligere publisert i Dagens Medisin.

Kategorier
E-helse

Slik overlever du sommeren…

Ubeskyttet sex, bakfull, vepsestikk eller bare solbrent. Uansett: Vi gir deg rådene for hvordan overleve den skumle varme årstiden.

Kategorier
Samfunn

Helsesakene i revidert nasjonalbudsjett

Pakkeforløp, mestringsportal, sykehjemskjøkken og journalsatsning. Her er helsesakene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett!

Kategorier
Samfunn

Gratulere med dagen, sykepleiere!

12. mai er den internasjonale sykepleierdagen. Den har vært feiret hvert år siden 1965. Datoen ble valgt fordi det var fødselsdagen til Florence Nightingale. 

Florence Nightingale

Florence Nightingale ble født 12. mai 1820 i Firenze. At hun skulle bli sykepleier var alt annet enn naturlig for en kvinne fra overklarssen. Sykepleie var på den tiden et yrke med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner.

Hun er kanskje aller best kjent som The Lady With The Lamp, men er regnet som en pioner innen moderne sykepleie. Hun er særlig kjent for tiden hun tjenestegjorde på det britiske feltsykehuset i Selimiye-brakkene i Scutari og for i 1860 å utvikle moderne og profesjonell sykepleie gjennom etableringen av sykepleieskolen ved St. Thomas’ Hospital i London, den første sekulære sykepleierskolen i verden.

Allerede i ung alder ble hun en myteomspunnet kvinne. Kallenavnet The Lady With The Lamp ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene i Üsküdar og hvisket trøstende ord til sårede og syke engelske soldater.

Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale.

Hun var ikke den ømme og milde, men den bestemte og autoritære administrator og organisator. 

Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy og vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn.

Kilder: Wikipedia. International nursing day  (engelsk), Wikipedia. Florence Nightingale og The lady who became a nurse.  

Kategorier
Ukeslutt

Ukeslutt #19: Medisinsvikt, digitalretningslinjer og avstandsfornøyelser

Dette var de viktigste sakene for oss som jobber med digitale verktøy for mestring av egen helse.

Kategorier
Mestring Podkast

Podkast: Bare halvparten tar hjertemedisinen – kan mer informasjon hjelpe?

Bare halvparten tar hjertemedisinene sine som forskrevet. Mange pasienter får lite informasjon om hvorfor og hvordan de skal ta medisinene. Prosjektet medisinstart ser på om mer kunnskap kan gi bedre helse.