Helseminister Bent Høie hadde fokus på blant annet nettassistert behandling av psykiske lidelser i sykehustalen.
Kategori: Helse 2.0
Det kan gå litt travelt for noen og enhver. Litt tid, kan gjøre samfunnet vårt litt varmere mener helseministeren på verdensdagen for psykisk helse.
Å bli sett og hørt er viktig for alle mennesker, og ministeren mener vi bør ta oss tid til å se opp fra telefonen, og bort fra prestasjonene.
Her er helseminister Bent Høies appell til det norske folk på verdensdagen for psykisk helse.
– Kjære alle sammen!
Bent Høie
Noen av oss føler at vi har for liten tid.
Vi står opp tidlig og legger oss sent for å utnytte mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser med prestasjonene og telefonene.
Vi sluker maten og salaten.
Vi løper på butikken og vi løper etter trikken.
Noen av oss føler at vi har for mye tid.
Vi står opp sent og legger oss tidlig for å bruke opp mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser ikke med verken prestasjoner eller telefoner.
Vi bruker lang tid på maten og salaten.
Vi går sakte til butikken og tar alltid neste trikken.
I dag er det verdensdagen for psykisk helse.
Årets tema er å gi hverandre tid.
Tid er en helt spesiell gave.
Du kan ikke gjemme den bakerst i skapet og gi den til skolens loppemarked neste vår.
Du kan ikke bytte den i drillen du drømmer om eller genseren du ønsker deg.
Du kan ikke pakke den inn og gi den til naboen som fyller femti neste uke.
Når noen gir deg tid – må du gi tid tilbake.
Der og da.
Her og nå.
Du må se opp fra telefonen og glemme prestasjonen.
Du må hilse over salaten og slå av en prat over maten.
Du må smile på butikken og stoppe opp på vei til trikken.
Når vi gir hverandre tid – gir vi hverandre oppmerksomhet. Vi ser og hører hverandre.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gjør dagene lysere og lettere.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gir bedre helse og bedre trivsel.
Så kjære venner.
Gi noen en helt spesiell gave i dag!
Gi dem litt tid.
Det har du tid til.
Det er fristende å stjele eiendomsmeglernes uttrykksform om beliggenhet, og bruke den til å beskrive hva som er sentralt i medisinen. For hva handler egentlig medisinen om?
Svaret kan fort bli beslutninger, beslutninger, beslutninger.
Data for beslutninger
Både pasienter og behandlere bruker data som beslutningsgrunnlag. Det mest opplagte eksempelet er selvsagt diabetespasientens egenmålinger, som danner grunnlag for insulindosering. Mange pasienter og klinikere brukere også disse registreringene sammen for å lage enda bedre behandlingsplaner.
Mobiltelefonen registrerer bevegelsene våre, og den måler skrittene vi tar. På hånden har vi smartklokke med pulsmåler og 2-avlednings EKG. Implanterbare sensorer måler kontinuerlig blodsukker og hormoner. Sensorene måler kjente markører, men også markører vi aldri før har brukt som grunnlag for beslutninger.
Man er jo oftest ikke hos legen
De fleste pasienter bruker mer enn 99,9 prosent av tiden sin utenfor legekontoret. Heldigvis. Seks års medisinstudier har lært oss hvordan vi best mulig skal bruke tiden de er på legekontoret. En presis sykehistorie, supplert med undersøkelser. Undersøkelsen er et øyeblikksbilde på pasientens tilstand.
Men kanskje har faget noe å gå på når det gjelder å nyttiggjøre seg data fra pasientens vanlige liv, og ikke bare øyeblikksbilder fra det kvarteret pasienten er på kontoret? Kroppen lever sitt eget liv, og det er ikke alltid vi fanger det interessante akkurat i det øyeblikket vi tar målingen på kontoret.
Gamle sykdommer kommer garantert til å få nye målinger. Og gamle målinger kommer til å gjøres på nye steder. Pasientene kommer til å ta med seg dataene til legen, og jeg håper vi kan hjelpe dem med å tolke dataene. Pasienten med depresjon har kanskje glede av å se kurvene for skrittlengde og depresjonssymptomer gå motsatt vei. Kols-pasienten har kanskje glede av å se skrittlengde- og saturasjonskurvene gå samme vei. Ikke vet jeg.
Den nye råoljen?
Helsedata er den nye oljen, sies det. Hvis det er sant, er det mer som råolje. I seg selv er råoljen unyttig, men den kan foredles til langt mer nyttige produkter. På samme måte må vi finne prosesser som gjør at vi kan raffinere de enorme datamengdene fra pasientenes smarte dingser, og få ut noe som er klinisk nyttig.
På noen områder har vi god erfaring; et slags raffinert produkt. For eksempel gjelder det diabetes. Men på andre områder har vi en lang vei å gå. Tør vi å la alle disse dataene ligge?
Vår verden er ennå avhengig av olje. En bærekraftig verden krever at vi bruker passe mye. På samme måte tror jeg at et bærekraftig helsevesen krever raffinering av data. Og at vi bruker passe mye.
Innlegget er tidligere publisert i Dagens Medisin.
Helse er ikke bare forståelse av sykdom, men aller mest forståelse av mestring av sykdom. Vi trenger mestringssentrert helse!
Kategorier
Bryr du deg om meg, doktor?
Som leger er vi vant til å stille spørsmålene, og styre samtalene. Hva ville pasientene spurt om, hvis de fikk spørre?
Kategorier
En plage eller en lidelse?
Ordene vi velger betyr noe. Dersom vi kaller plager for lidelser, så gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Men hva er forskjellen?
Direktoratet for e-helse anbefaler en kombinasjonsløsning for bruk av standardisert terminologi innen sykepleiepraksis. Dette gir best mulig arbeidsstøtte og ivaretar behovet for samhandling med pasienter og på tvers av faggrupper.
Anbefalingen i den nye rapporten Terminologi innen sykepleiepraksis (PDF) er å ta i bruk ICNP (International Classification for Nursing Practice) som brukergrensesnitt-terminologi i kombinasjon med SNOMED CT som referanseterminologi.
Kilde: Direktoratet for e-helse.