Klinisk beslutningsstøtte – en fjern drøm?

Beslutningsstøtte hevdes å gi bedre helsetjenester, mindre uønsket variasjon og mer kostnadseffektiv medisin. Så, hva stopper oss?

Jeg starter som vanlig med litt definisjoner. 

Elektronisk beslutningsstøtte er IT-verktøy som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienter.

Alexandra Makhlysheva et al. Klinisk beslutningstøtte. Vurdering av standard og arkitektur. Nasjonalt senter for e-helseforskning. NSE-rapport 07-2017.

Kjernen i klinisk beslutningsstøtte er altså at individuelle pasientopplysninger tilføres systemet for å gi bedre råd.  Det skiller seg dermed fra klinisk kunnskapsstøtte som er verktøy som kan gi helsepersonell tilgang til forskningsbasert kunnskap.

Beslutningsstøtte skiller seg også fra klinisk prosesstøtte. Prosesstøtte hjelper til planlegging, koordinering
og gjennomføring av pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling.

Beslutningsstøtte vil vanligvis bestå av flere deler: 

Hva er status?

Jeg har ikke oversikt over hvor langt man er kommet innen beslutningsstøtte, legg gjerne igjen en kommentar og oppdater meg. 

  • Markering av prøvesvar utenfor referanseområdet. Her er vel alle journalsystemene oppe med den aller enkleste formen for beslutningsstøtte. Men jeg har enda ikke sett noen der man kan endre referanseområdet. For eksempel skal de som er radikalt operert for prostatakreft ha PSA som ikke er målbar. Dermed vil det vanlige referanseområdet ikke gjelde. 
  • Automatisk interaksjonsanalyse. Minst et EPJ i primærhelsetjenesten gjør automatisk interaksjonsalyse ut fra pasientens legemiddelliste. Dette har mer enn en gang gjort at jeg har endret planlagt forskrivning, eller tatt hensyn til risikoen med forskrivining. 
  • Anbefaling av tiltak kan være fra helt enkle beslutningsregler, til komplekse analyser. Et eksempel kan være pasient med kjent diabetes, som nå har HbA1c over egen målsetning, til tross for maksdose metformin. En god beslutningsstøtte kunne da vist anbefalinger av tiltak: både pasientinformasjon, livsstilstiltak og aktuelle legemidler som kan brukes. Dette håper jeg kommer. 
  • Diagnostikk vil helt sikkert også komme. Beslutningsstøtten må da kunne bruke data fra datakildene til å generere hypoteser, og så vurdere diagnoser ut fra reglene. 

Hva trenger vi?

Mye av grunnlaget er lagt allerede for en langt bedre beslutningsstøtte for både innbyggere og helsepersonell. Selv om journalsystemene enda kan strukturere mer informasjon, så er store mengder strukturert informasjon allerede tilgjengelig.

Klinikere som er interessert og har tid til å prøve ut beslutningsstøtte er også nødvendig. Sentralt her er at systemene utformes på et vis som gjør at nytten er større enn innsatsen. Ingen flere irriterende avkrysningsbokser og varsler, men en liten sidemarg med gode tips hadde vært topp. 

Kunnskapsgrunnlag som snakker datamaskinspråk. Det finnes sikkert andre tilnærminger til dette, men ved første øyekast, så virker Magic (3) som en spennende tilnærming. 

Teknologi som gjør opplevelsen topp for klinikere, og som lar kunnskapen komme innbygger til gode! Mangelen på beslutningsstøtte skyldes neppe manglende teknologi.

Vilje til å samarbeide om teknologiske løsninger som fungerer i klinikken, og vilje til å endre arbeidsprosesser for å få enda bedre helsetjenster!

Litteratur

  1. Alexandra Makhlysheva et al. Klinisk beslutningstøtte. Vurdering av standard og arkitektur. Nasjonalt senter for e-helseforskning. NSE-rapport 07-2017.
  2. Arbeidsgruppe på oppdrag fra Helsedirektoratet (2014). Beslutningsstøtte. Definisjoner, status og forvaltning av ulike former for IKT-basert klinisk støtte Rapport fra ekspertgruppe.
  3. MAGIC. Creating trustworthy guidelines, evidence summaries and decision aids that we can all use and share
  4. HIMSS. What is Clinical Decision Support? (Åpnet 29.07.2018)

Legg inn en kommentar

Vi meldte deg på!

Du får nå vårt ukentlige nyhetsbrev!