Kategorier
Helse 2.0

Selvhjelp og behandling for angst

Angst behandles ofte ved at man utsettes for det man er redd for, samtidig som man får hjelp til å utfordre og endre tankene man har knyttet til det man er redd for, skriver psykolog Ragna Erdal-Aase.

Kategorier
Mestring

Når engstelse blir til angst

Angst er en ganske vanlig psykisk lidelse. Men hva er det egentlig? Og er det noen forskjell på å være engstelig og å ha angst?

Angst er egentlig en følelse. Den skjerper kroppen og hodet, og gjør oss i stand til å reagere på fare. Alle mennesker har denne følelsen, og hensikten er å motivere oss for handlinger som gjør oss trygge. Men for noen blir dette en paradoksal reaksjon, som gir sykdom.

Forekomsten av angst i befolkningen er vanskelig å fastslå, men i en artikkel i Tidsskriftet til Psykologforeningen anslås det at rundt en fjerdedel vil rammes i løpet av livet.

Hvorfor har jeg angst?

Angstreaksjoner har sitt utspring i naturlige og funksjonelle reaksjoner vi mennesker har når vi blir utsatt for fare. I en faresituasjon skal kroppen enten mobilisere til å flykte eller forsvare seg, og vi får en generell aktivering i kroppen hvor vi blir klare til å for eksempel løpe eller slåss. Noen ganger vil kroppen «fryse». Det kan være en hensiktsmessig respons i form av å stå helt stille for å ikke bli sett, som for eksempel spille død.

Forskjellen på en hensiktsmessig fryktreaksjon og en uhensiktsmessig og ubehagelig angstreaksjon er kun at ved angst så foreligger det ingen reell fare, men isteden en innbilt fare eller en overvurdering av fare.

Det er viktig å merke seg at reaksjonene i nervesystemet er helt de samme, uavhengig av om faren er reell eller ikke. Hjernen oppfatter fare, og kroppen setter i gang en hensiktsmessig reaksjon ut i fra hjernens tolkning av situasjonen.

Mange fobier fører til aktiveringsreaksjoner (flykt-reaksjoner) som økt puls og respirasjon, for eksempel edderkopp- eller dyrefobier eller frykt for sosiale situasjoner. Andre fører til underaktivering, som blodfobi eller sprøytefobi. Ved sistnevnte oppfatter hjernen det som at kroppen utsettes for fare i form av blodtap eller skade, og den sørger for nedsatt blodtrykk og immobilisering (svimmelhet, slapphet), for å unngå ytterligere blodtap.

Hva skjer med tankene mine?

Mange vil også merke at de når de er redde eller har angst, så gir tankene lite mening eller man blir veldig irrasjonell. Dette er også en logisk reaksjon hjernen har på fare; når man er i en faresituasjon skal man ikke bruke tid på å tenke og vurdere så mye, man skal bare handle (eksempelvis løpe). Dermed kobles hjernen litt av samtidig med at alle ressurser settes inn på å ruste kroppen til å kjempe for overlevelse. I en angstsituasjon –når faren ikke er reell- blir selvfølgelig det at resonneringsevnen svekkes til hinder for oss. Det blir vanskelig å koble på fornuften og overbevise seg selv om at situasjonen ikke er farlig likevel.

Under panikkanfall kan mange ha en følelse av at de kan bli, eller er i ferd med å bli, gale eller at de kan dø av det (en følelse av at hjertet eller kroppen ikke tåler det). Dette er ikke mulig. Vi er som mennesker avhengige av å ha fryktreaksjoner for å overleve, så dette tåler både hjernen og kroppen veldig godt. Tvert imot er det et tegn på at kroppen fungerer som den skal

Hvordan merker jeg angst?

Angsten kommer i mange former. Frykt for spesielle ting eller situasjoner (fobier), angst forbundet med å ikke få utført enkelte handlinger eller tanker (tvangstanker eller tvangshandlinger), panikkangst (sterke kortvarige angstreaksjoner ofte uten tydelig utløsende objekt eller situasjon) eller angst som lengerevarende overspenthet eller engstelse uten tydelig utløsende hendelse.

Angstreaksjoner kan være rask puls, hyperventilering, svette, rødming, skjelvenhet, muskelkramper, muskelsmerter, nummenhet/prikking, svimmelhetsfølelse, tankekaos. Disse symptomene kommer enten av en aktivering av det sympatiske nervesystemet (høy puls, rask pust etc) eller det kommer av en underaktivering av nervesystemet (svimmelhet, slappet, lavt blodtrykk).

Angst fører til angst

Angstreaksjoner er for de fleste svært ubehagelige, og det er derfor naturlig for oss å forsøke å unngå både angstreaksjonene og de situasjonene som kan komme til å utløse dem. Mange får også ”angst for angsten”, altså at man blir redd for ubehaget i angstreaksjonene, og at dette igjen forsterker angsten.

I vårt ønske om å unngå angstreaksjonene ligger den store årsaken til at angst har en tendens til å opprettholde seg selv og til og med ofte stadig bli verre. Når man unngår de situasjonene man er redd for, fratar man også hjernen og kroppen muligheten til å erfare at situasjonen ikke er reelt farlig. Tvert imot er det slik at når man først har begynt å unngå noen situasjoner, og slik gitt etter for angsten, så er det en tendens til at man angsten stadig vokser litt, og at man så begynner å unngå enda flere liknende situasjoner.

For enkelte kan unngåelsesatferd føre til at man unngår å gjøre ting som egentlig er viktige for en; delta i sosiale tilstelninger, reise, være sammen med venner og familie, gå på skole eller jobb. Det er når angsten forstyrrer ens vanlige funksjon, at man er i behov av hjelp og behandling.

Kategorier
Helse 2.0

Fokus på netthelsetjenester i sykehustalen

Helseminister Bent Høie hadde fokus på blant annet nettassistert behandling av psykiske lidelser i sykehustalen.

Kategorier
Podkast

Podkast: – For mye snakk, og for lite bilder i psykisk helse

Snakker vi for mye om psykisk helse, og gjør for lite? Det mener i allefall den erfarne legen Torkil Færø som nå lanserer kamerakuren – 10 bilder om dagen mot angst og depresjon.

Kategorier
Helse 2.0

Gi noen en helt spesiell gave i dag! Gi dem litt tid, sier helseministeren

Det kan gå litt travelt for noen og enhver. Litt tid, kan gjøre samfunnet vårt litt varmere mener helseministeren på verdensdagen for psykisk helse.

Å bli sett og hørt er viktig for alle mennesker, og ministeren mener vi bør ta oss tid til å se opp fra telefonen, og bort fra prestasjonene.

Her er helseminister Bent Høies appell til det norske folk på verdensdagen for psykisk helse.

– Kjære alle sammen!
Noen av oss føler at vi har for liten tid.
Vi står opp tidlig og legger oss sent for å utnytte mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser med prestasjonene og telefonene.
Vi sluker maten og salaten.
Vi løper på butikken og vi løper etter trikken.
Noen av oss føler at vi har for mye tid.
Vi står opp sent og legger oss tidlig for å bruke opp mest mulig av døgnets minutter og timer.
Vi stresser ikke med verken prestasjoner eller telefoner.
Vi bruker lang tid på maten og salaten.
Vi går sakte til butikken og tar alltid neste trikken.
I dag er det verdensdagen for psykisk helse.
Årets tema er å gi hverandre tid.
Tid er en helt spesiell gave.
Du kan ikke gjemme den bakerst i skapet og gi den til skolens loppemarked neste vår.
Du kan ikke bytte den i drillen du drømmer om eller genseren du ønsker deg.
Du kan ikke pakke den inn og gi den til naboen som fyller femti neste uke.
Når noen gir deg tid – må du gi tid tilbake.
Der og da.
Her og nå.
Du må se opp fra telefonen og glemme prestasjonen.
Du må hilse over salaten og slå av en prat over maten.
Du må smile på butikken og stoppe opp på vei til trikken.
Når vi gir hverandre tid – gir vi hverandre oppmerksomhet. Vi ser og hører hverandre.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gjør dagene lysere og lettere.
Å bli sett og hørt av andre mennesker gir bedre helse og bedre trivsel.
Så kjære venner.
Gi noen en helt spesiell gave i dag!
Gi dem litt tid.
Det har du tid til.

Bent Høie
Kategorier
Magasin

Derfor hilser ikke legen på deg

Har du latt deg irritere over at legen ikke hilser på deg når hun møter deg på butikken? Det du kanskje ikke visste er at i noen tilfeller er det straffbart for helsepersonell å hilse.

Når legen møter deg på gaten eller butikken, så vil derfor oftest legen late som hun ikke kjenner deg. Kanskje legger du merke til at hun har sett deg, og likevel går hun bare videre med pokerfjes. Mange feiltolker det som arroganse, men det er lange tradisjoner for å først hilse kontakt dersom pasienten tilkjennegir seg. Reglene gjelder ikke bare leger, men alle typer helsepersonell.

Leger og annet helsepersonell forsøker i det lengste å verne om hvem som er pasienter, og deres helseopplysninger. Så dersom hun ikke hilser på deg, så er det sannsynligvis av respekt for deg. Men dersom pasienten hilser først, så hilser man tilbake.

Taushetsplikten er nesten like gammel som legekunsten selv. Allerede i den hippokratiske ed skrevet flere hundre år før Kristus omtales en liknende plikt:

 «Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i daglig samkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg holde hemmelig og aldri avsløre.»

Hvorfor taushetsplikt

Formålet er at alle skal kunne gå til helsepersonell uten å være redd for at hjelperrelasjonen avsløres for andre. Det er både selve kontakten, og selvsagt innholdet i den som er lovbeskyttet. Bakgrunnen for taushetsplikt kan man lese mer om blant annet i Odelstingsproposisjon nr. 13 (1998–1999):

«Formålet med taushetspliktbestemmelsene er å verne pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetspliktbestemmelsene skal hindre at pasienter unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov for helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke nyttes i andre sammenhenger.»

Etisk råds vurdering

Det har vært noen klagesaker til behandling etter at pasienter har følt at helsemessige forhold har blitt avslørt etter at legen har hilst. Etter en klagesak til Legeforeningens etiske råd kom følgende konklusjon:

Etter rådets mening bør leger utvise stor varsomhet og sensitivitet i møte med tidligere og nåværende pasienter og respektere deres grenser og integritet. Det er etter rådets mening en god regel å la pasientens initiativ styre eventuell kontakt – det er pasienten som må velge å hilse ved tilfeldige møter, innlede til samtale eller etablere kontakt på annen måte.

Kategorier
Helse 2.0

Kan smarte dingser gi bedre beslutninger?

Det er fristende å stjele eiendomsmeglernes uttrykksform om beliggenhet, og bruke den til å beskrive hva som er sentralt i medisinen. For hva handler egentlig medisinen om?

Svaret kan fort bli beslutninger, beslutninger, beslutninger.

Data for beslutninger

Både pasienter og behandlere bruker data som beslutningsgrunnlag. Det mest opplagte eksempelet er selvsagt diabetespasientens egenmålinger, som danner grunnlag for insulindosering. Mange pasienter og klinikere brukere også disse registreringene sammen for å lage enda bedre behandlingsplaner.

Mobiltelefonen registrerer bevegelsene våre, og den måler skrittene vi tar. På hånden har vi smartklokke med pulsmåler og 2-avlednings EKG. Implanterbare sensorer måler kontinuerlig blodsukker og hormoner. Sensorene måler kjente markører, men også markører vi aldri før har brukt som grunnlag for beslutninger.

Man er jo oftest ikke hos legen

De fleste pasienter bruker mer enn 99,9 prosent av tiden sin utenfor legekontoret. Heldigvis. Seks års medisinstudier har lært oss hvordan vi best mulig skal bruke tiden de er på legekontoret. En presis sykehistorie, supplert med undersøkelser. Undersøkelsen er et øyeblikksbilde på pasientens tilstand.

Men kanskje har faget noe å gå på når det gjelder å nyttiggjøre seg data fra pasientens vanlige liv, og ikke bare øyeblikksbilder fra det kvarteret pasienten er på kontoret? Kroppen lever sitt eget liv, og det er ikke alltid vi fanger det interessante akkurat i det øyeblikket vi tar målingen på kontoret.

Gamle sykdommer kommer garantert til å få nye målinger. Og gamle målinger kommer til å gjøres på nye steder. Pasientene kommer til å ta med seg dataene til legen, og jeg håper vi kan hjelpe dem med å tolke dataene. Pasienten med depresjon har kanskje glede av å se kurvene for skrittlengde og depresjonssymptomer gå motsatt vei. Kols-pasienten har kanskje glede av å se skrittlengde- og saturasjonskurvene gå samme vei. Ikke vet jeg.

Den nye råoljen?

Helsedata er den nye oljen, sies det. Hvis det er sant, er det mer som råolje. I seg selv er råoljen unyttig, men den kan foredles til langt mer nyttige produkter. På samme måte må vi finne prosesser som gjør at vi kan raffinere de enorme datamengdene fra pasientenes smarte dingser, og få ut noe som er klinisk nyttig.

På noen områder har vi god erfaring; et slags raffinert produkt. For eksempel gjelder det diabetes. Men på andre områder har vi en lang vei å gå. Tør vi å la alle disse dataene ligge?

Vår verden er ennå avhengig av olje. En bærekraftig verden krever at vi bruker passe mye. På samme måte tror jeg at et bærekraftig helsevesen krever raffinering av data. Og at vi bruker passe mye.

Innlegget er tidligere publisert i Dagens Medisin.

Kategorier
E-helse

Slik overlever du sommeren…

Ubeskyttet sex, bakfull, vepsestikk eller bare solbrent. Uansett: Vi gir deg rådene for hvordan overleve den skumle varme årstiden.

Kategorier
Samfunn

Helsesakene i revidert nasjonalbudsjett

Pakkeforløp, mestringsportal, sykehjemskjøkken og journalsatsning. Her er helsesakene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett!

Kategorier
Samfunn

Gratulere med dagen, sykepleiere!

12. mai er den internasjonale sykepleierdagen. Den har vært feiret hvert år siden 1965. Datoen ble valgt fordi det var fødselsdagen til Florence Nightingale. 

Florence Nightingale

Florence Nightingale ble født 12. mai 1820 i Firenze. At hun skulle bli sykepleier var alt annet enn naturlig for en kvinne fra overklarssen. Sykepleie var på den tiden et yrke med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner.

Hun er kanskje aller best kjent som The Lady With The Lamp, men er regnet som en pioner innen moderne sykepleie. Hun er særlig kjent for tiden hun tjenestegjorde på det britiske feltsykehuset i Selimiye-brakkene i Scutari og for i 1860 å utvikle moderne og profesjonell sykepleie gjennom etableringen av sykepleieskolen ved St. Thomas’ Hospital i London, den første sekulære sykepleierskolen i verden.

Allerede i ung alder ble hun en myteomspunnet kvinne. Kallenavnet The Lady With The Lamp ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene i Üsküdar og hvisket trøstende ord til sårede og syke engelske soldater.

Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale.

Hun var ikke den ømme og milde, men den bestemte og autoritære administrator og organisator. 

Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy og vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn.

Kilder: Wikipedia. International nursing day  (engelsk), Wikipedia. Florence Nightingale og The lady who became a nurse.